Vurderer du å bli tilhenger av sarpefotballen? Ta deg en pille. Å følge sarpefotballen er en skjebne verre enn mangt.
Vi som har fulgt sarpefotballen de siste tiårene vet alt om lidelse og dramatikk. Som sarping kan man ha et utmerket godt liv i skjæringspunktet mellom skiløyper og skjærgård, shopping og solskinn. Folk er hyggelige og aktivitetstilbudene mange. Men fotballen her i byen er en lidelse.
Først rykka bylaget (SFK) opp eller ned hvert bidige år fra 1992 til 1997. Denne heisperioden ble avløst av navneskifteepoken, hvor bylaget har gjennomgått 6 konfliktfylte navneskifter fra 2000 til 2008. Samme periode har også medført 3 blytunge nedrykk. Og helt fra 1992 har laget vært kjennetegnet av en unik evne til å mangle fullstendig ferdigheter foran begge mål, selv om finspillet ofte har vært på plass.
Som SSFK-supporter mobbes man, møtes med hånflir, hoderysting og undrende øyne nesten hvor enn man går. Det føles som å komme på ungdomsskolen med plakater for et bulgarsk danseband når alle andre digger Iron Maiden og A-ha. Kamper og sesonger er endeløse skuffelser, krangleårsmøter og ytre konflikter er krydderet i det utenomsportslige. Alle andre jobber smartere og bedre enn oss utenfor og på banen, føles det som. Å heie på SSFK er noe som gjør livet surt. Å følge sarpefotballen er rett og slett selvpining på høyt nivå.
Men: Toppfotball i Sarpsborg – drømmen må aldri få dø
…og den dagen suksessen kommer vil selvpinerne blant oss til å glise bredere enn Eidettunnelen!
Magnus Schaft 