Stikkordarkiv: Ishockey

I full fart nedover tabellen

Etter 9 strake bortetap klarte endelig tabelljumbo Furuset å ta poeng – og det skjedde i Sarpsborg. Hva har skjedd med Sparta-laget som vant 10 av de 11 første kampene? De neste 8 kampene har nemlig bare gitt én fattig trepoenger! Fire rekker og mer juniorer, foreslår Sarpefans-skribenten Dickens i dette innlegget. 

Tabellen etter at 40 % av grunnserien er unnagjort viser at det er så jevnt som jeg både håper og tror de aller fleste hockeyinteresserte synes er bra. Om det er et kvalitetstegn at «alle slår alle» er en annen sak. Sparta fikk en drømmestart, spilte stabilt og godt, i alle fall etter 2. serierunde. Flere var i gang med å utrope Sparta til serievinner. Faktisk var det mange supportere av andre lag som også lot seg rive med. Jeg var sikkert en av de pessimistiske som i flere kamper ikke anså Sparta for å være favoritt. Der Sparta hadde stolpe inn, har de nå hatt stolpe ut.

Måten VIF har jobbet seg ut av den dårlige perioden på står det respekt av. De har riktignok fått fylt på med, og spilt i form, blant annet Spets-gutta og Nervik, men hard jobbing har snudd blant annet suddentap hjemme mot Lørenskog til en knusende 7-0-seier borte. Derfor vil jeg ikke være med i hylekoret som nå er i gang. Sparta vil garantert snu dette, laget har såpass mye kvalitet at hvis de jobber hardt vil det garantert snu igjen.  Tror fremdeles at når status gjøres opp etter 45 kamper så er VIF øverst, med Sparta som nummer to. At keeperne til Oilers ikke er gode nok til at de blir med helt inn står jeg fortsatt ved. Hvis Stjernen fortsetter sin fantastiske trend er det bare å ta av seg hatten, men tror likevel at de også vil oppleve mindre gode perioder, samt at skader/fravær på nøkkelspillere gjor at flyten ikke er som nå.

Likevel skjønner jeg skepsisen som nå er i gang. Jeg stilte spørsmål ved Roffe allerede i fjor, og er ikke imponert over hans lederegenskaper i år heller. Men å sparke han vil mest sannsynlig ikke føre med seg noe godt, samtidig som økonomi også spiller inn. At Ström forsvant synes jeg er skuffende. Etter hva han viste i treningskampene og på noen treninger jeg observerte i tidlig i høst, så mener jeg Sparta har forhastet seg. Jeg er/var av den oppfatning av at Jonas, Ström og Røymark villle bli en vinnende rekke for Sparta igjen. Om dette ville fungert får vi aldri svar på.

Tilbake til Roffe, så er det ikke tvil om at han famler. Han har egentlig famlet hele sesongen, men det blir selvfølgelig tydeligere nå som tapene kommer på rekke og rad. Til nå er det tre kamper som tapene til Sparta har vært klart «fortjent». Det er kampene mot Oilers og Stjernen borte samt VIF hjemme. I de andre kampene er det små marginer som har avgjort. Roffe matcher laget feil i mine øyne. Spill med 4 rekker hvis vi har tilnærmet fullt lag. Det betyr ikke at det skal rulleres på 4 rekker. Hvis vi ser til Sverige har 4. rekkene istid på mellom 3 og 10-11 minutter, alt etter hvordan kampene utvikler seg. Dette burde Sparta også gjøre. Power- og boxplay er også for dårlig utført, senest i dag. Sparta har helt klart spillere som skal kunne mestre dette.

Vil avslutte med at hvis trenden fortstter, med dårlig spill, dårlig disiplin og mager poengfangst bør endringer skje. Men jeg er ikke tilhenger av at ting skal skje med en gang. Men fortsetter det bør faktisk Roffe selv tre til side. Men at enkelte tror/trodde at Sparta skulle «seile» i fra skjønner jeg ikke. Troppen er ikke så god. Mine bekymringer anngående de norske har også slått til. Hammerseng og Cocozza er akkurat på det nivået jeg trodde… Hadde vært mye bedre at egne spillere hadde spilt i stedet. Er faktisk litt bekymert for blant annet Furuseth Andersen og Sommerseths videre utvikling.

Nei, Sparta: Bygg videre på sten på sten-filosofien. Ikke gjør noe mer panikkartet. Sparkingen av Strøm er nok. Hardt arbeid er det som gjelder. Et gull i år betyr lite hvis det som nå er bygd opp over flere år raser igjen. Jeg vil ha et stabilt topplag, noe jeg er overbevist om at vi får om alle jobber videre med å utvikle klubben.

Reklame

Ett firma, flere idretter

Sarpsborgs olympiamester Ragnhild Aamodt får ny klubbdrakt. Klubben hennes Ikast-Brande er regelrett kjøpt opp av fotballklubben i nabobyen Herning, nemlig FC Midtjylland. Kunne Sparta Warriors blitt FFK Hockey?

Nå blir dermed Aamodts nye drakt svart, og klubben skifter navn til FCM Håndball. Når Ikast-Brande hadde 800 tilskuere på kampene tross et lag fullt av verdensstjerner var det nok lurt å gjøre noe. Løsningen ble at den lokale fotballklubben kjøpte opp hele klubben for rundt 4 millioner kroner.

FC Midtjylland har rundt 8.000 tilskuere på sine hjemmekamper i Herning, Danmarks 11. største by. Klubben har etter sammenslåing i 1999 mellom Herning Fremad og Ikast (11 km unna) klart å bli hele regionens klubb, og har bygget opp en profesjonell organisasjon med 80 mill. i omsetning.

Det hele virker jo litt spinnvilt, eller er det danskene som har skjønt noe vi ikke har skjønt? Også FC København, Aalborg BK og Esbjerg FB er nemlig organisert som idrettsfirmaer med bypatriotismen i sentrum og flere elitelag under samme paraply. Flere av dem har både ishockey, fotball og håndball. Ideen med store allianseidrettslag er jo eldgammel, det nye er måten danskene driver disse virksomhetene som børsnoterte konsern på, med samordning på tvers av idrettsgrenene av alt fra toalettpapirinnkjøp til barnesupporterklubb, eventbyrå, sponsoravtaler, lokaler og draktreklame. I disse byene inngår man én stor sponsoravtale, og får profilering året rundt i alle arenaer og på alle drakter og kampprogrammer.

I en pressemelding sier FCM-direktøren: «Målet har vært å styrke forretningsgrunnlaget i FC Midtjylland. Da vi fikk henvendelsen fra Ikast var det naturlig å gå i dialog. Vi vil være en enda større opplevelsesvirksomhet med en bred vifte av tilbud, og kvinnehåndballen matcher vår merkevare og konsept innen sportens verden. Det skal opplagt bygges videre på den virksomheten Ikast har skapt. På den måte styrker vi merkevaren FC Midtjylland, vi når ut til et enda bredere publikum, og vi blir synlige året rundt.»

Ikast-direktøren erkjenner håndballens begrensninger: ”Vi har nådd vårt maksimum. Slik tendensen er, så vi oss ikke i stand til å utvikle virksomheten videre. Derfor søker vi en samarbeidspartner som kan løfte den midtjyske håndballen ett nivå opp. FCM har en sterk merkevare, en god organisasjon, en sunn økonomi, know-how og ambisjoner om et bredere forretningsgrunnlag.

Gro Hammerseng, søsteren til Sparta-back Lars, er også fornøyd i denne videoen: ”En god løsning som kan gjøre det lettere å få sponsorer som vi kanskje ikke får tak i nå, og flere tilskuere. Og nå må jeg gå på fotball. Det er ett flott stadion, så det skal vi.», sier hun i en egen pressemelding.

FC Midtjylland uttrykker også at kjøpet av Ikast er for å vise medansvar for at regionen er et spennende sted å bo og arbeide.  Nå vil de at håndballen også skal favne hele regionen, slik fotballen gjør. Og de mange samarbeidsklubbene FCM har på fotballsiden skal få tilbud om håndballaktiviteter.

Det er ingen tvil om at kostnadssiden er viktig når slike idrettskonsern søker å samle flere idretter i samme regnskap. FC Midtjylland opplyser at man med kjøpet regner med å tjene mye på synergieffekter knyttet til IT (nettsider og datautstyr), markedsarbeid, supportereffekter, arrangementer, regnskap og løsninger/steder for billettsalg.

FCM er omtrent like store som FFK, og Ikast Håndball var like store som Sparta Hockey, i omsetning. Nabobyene er cirka like store, og ligger omtrent like langt unna hverandre. Men at FFK skulle kjøpe Sparta Hockey og kalle klubben FFK Hockey er total utopi, så her er tydeligvis dansker og nordmenn svært forskjellige. Selv om Sparta sikkert har mye å lære av FFK-organisasjonen om alt fra supporterutstyr til markedsarbeid og arrangementstekniske tips og triks.

Tendensen er klar. Desto mer forretningsmessig drift det kommer inn i eliteidretten, desto klarere fremstår de gode argumentene for å samle flere idretter under én paraply: Store kostnadsbesparelser fordi alt unødvendig dobbeltarbeid fjernes. Større beløp i sponsoravtaler fordi én markedsansatt forhandler en helårsavtale med sponsoren. Og sett fra ståstedet til en halvivrig supporter er det jo praktisk å kunne bruke det samme supporterskjerfet året rundt!

Bommet fotballen i Sarpsborg på trendene da man ønsket å distansere seg fra byens hockeylag? Ville et Sparta Sarpsborg AS med 30 mill. i omsetning lyktes bedre enn de to gjør hver for seg? Eller er det danskene som ikke har skjønt forskjellen på business og sport? Legg inn din kommentar!