364 tilskuere så Sarpsborg Spartas slakt av Tippeligalaget Odd Grenland med 5-1 i siste serierunde i Adeccoligaen. 364 tilskuere!! Og da var sikkert hundre fra Skien. Samme helg spiller FFK en like betydningsløs kamp mot Lyn. Det kommer 12.350. Fullt hus. Da kan det være greit å huske at verden ikke alltid har vært slik.
Rart dette med hvor utrolig mange tusen mennesker som bare følger «saueflokken». Her er noen utdrag fra den svært festlige boka «Ti år i ørkenen» som omhandler alle de miserable episodene i FFKs tiår i 2. divisjon:
I de ti årene var den stoltheten som vi nå tar for gitt når vi snakker om FFK ikke tilstedeværende i samme grad. Man ble sett på som smårar hvis man brukte en varm sommersøndag på Stadion fremfor å dra på badetur. Man ble sett på som helrar hvis man fortalte noen at FFK var favorittlaget, og man ble nærmest lagt inn på Veum om man våget å bruke FFK-effekter i all offentlighet.
Det er ikke mange årene siden man ikke kunne få solgt en caps med FFK-logo om det så stod om livet. Folk flest ville ikke ha noen forbindelser til den gamle storheten og de ville i hvert fall ikke bruke såkalte supportereffekter i all offentlighet. Etter opprykket ser vi at det å følge FFK har blitt in igjen, og takk og pris for det. Det hadde blitt stusselig med Tippeligaspill og 800 mennesker på stadion. Nå er det helt vanlig med bursdagannonser der «Vidar fyller 34 år, og hele familien gratulerer FFK-patrioten.» Hadde noe sånt stått på trykk i 1995 ville folk kløpet seg i armen.
Det var jo ikke meningen at folk skulle følge et lag i 2. divisjon, og jo lenger ned FFK falt jo flere var det som godtet seg. Det var vanskelig å være supporter, og alle som ikke hadde et lidenskapelig forhold til laget visste å gni inn det faktum at laget nå slet voldsomt: «Jasså du ska stadion i da åsså. Blodpris der nere jo. Døm tapte jo for Nybærsunn sist jo. Hvem ære døm har? Strømmen? Nei, det gidder jei ente.»
For øvrig drar boka fram en del festlige episoder i lyset:
– Da Henning Forsberg spradet rundt med sigar og verdens bredeste glis på Gjøvik da FFK ledet 2-0 i siste serierunde. Det endte 2-3 og opprykket glapp.
– Da svensken Tärnström forlot FFK etter å ha uttalt at han ofte gråt seg i søvn om kvelden. Svensken var lovet jobb og bolig. Han ble plassert i en uisolert campinghytte på Øyenkilen og satt til å «jobbe i oppvasken» på Hankø Fjordhotell på høytidsdager.
– Da Bjarne Rønning (treneren som frøs ut Per M. Kristiansen som 3. keeper) etter en svak kamp fikk spørsmål om stallen var for tynn og svarte kort til et undrende pressekorps før han gikk i garderoben: «Du vet man hugger ikke skog foruten trær».
– Da FFK la på billettprisen midt i sesongen for å finansiere innkjøpet av Kenneth Ringsrød fra SFK. Keeperen ble utstyrt med klippekort og avgjorde senere opprykksstriden til SFKs fordel med megatabber i flere kamper, og SFK rykket opp.
Det er greit å huske på at FFK også var «ut» en gang i tida. En vakker dag vil sarpingene tørke av seg det flåsete gliset de setter opp når man forteller at man har vært på Stadion på kamp. Fram til da må de trofaste av oss bare leve med at vi blir latterliggjort, blant annet for de evige påstandene om at Sarpsborg Sparta fortjente å vinne selv om det ble tap (en gjenganger). Det er ut å heie på Sarpsborg Sparta.
Hva kan klubben gjøre for å gjøre det «kult» å gå på kamp? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.
Magnus Schaft 