Sarpsborg koker etter Kai Roberts FFK-stunt

Kai Robert Johansen i blå dress er et symbol på sarpepatriotismen. At Johansen i dagens Demokraten står oppdresset med Sparta-flagg og FFK-vimpel har fått Sarpsborg til å koke. Kun et par år etter at Johansen sto på Sarpsborg Stadion og sang «Blå Bobler» foran rundt 1.500 tilskuere på Sparta-kamp i Adeccoligaen, er nå tonen en helt annen fra Johansen! Bli med i den store avstemningen om Kai Robert!

«Det er kanskje ikke like kjent for alle at jeg er født og oppvokst på Gudeberg. Bodde der til jeg var ni år. Hele slekta er fra Fredrikstad. Jeg er ihuga FFK-fan. Jeg vokste opp i gullalderen på 60-tallet. Det var den gang det aldri var spørsmål om FFK vant; bare hvor mye.» – Kai Robert Johansen til Demokraten

Et første forvarsel om hva som var i vente kom i et uforståelig negativt leserinnlegg i SA for et par måneder siden, hvor Johansen satte en laber fotballinteresse i Sarpsborg opp mot den enorme hockeyinteressen og forsøkte å så tvil rundt behovet for investeringer i en bedre fotballstadion på bekostning av opprustning av Sparta Amfi. Etter dagens «komme ut av skapet»-øvelse har reaksjonene i den tradisjonsrike fotballbyen Sarpsborg naturlignok vært enorme. SA har sjelden mottatt så mange leserkommentarer på få timer, og Sarpefans.no tillater oss å videreformidle noen av reaksjonene:

«Ja, hva blir det neste? Sjur Robert Nilsen som Stjernen supporter? Plutselig så ble ikke Kai Robert den samme Kai Robert lengere. Vi bør få en ny vokal på Blå Bobler snarest!! Det er når slike diskusjoner kommer opp at jeg liker å ta frem USAs 43. president sine velvalgte ord: Enten er du med oss, eller så er du mot oss. Jeg klarer bare ikke å kalle en med rødt og hvit skjerf eller med drakt av samme farge på vei til Fredrikstad stadion for en sarping. Alle sarpinger finner vi i BLÅTT OG HVITT på SARPSBORG stadion og i SPARTA amfi.» -Kim-Erik Ballovarre, supersupporter av Sparta Hockey og driftssjef på Moss Lufthavn Rygge

«Kom ikke som en bombe det akkurat,etter det surmaga leserinnlegget han hadde for et par måneder siden,men like forferdelig å få det bekreftet!!! Har ikke noe sans for medgangssupportere!!! Støtt opp om egen by!!! Til dere som frekventerer nede på værste? Når SFK of FFK møttes til kamp,gang på gang i 2div,hvilket lag holdt dere med? er svaret ffk,vel da kan jeg forstå dere…..» –Styremedlem Raymond Haugen i Fossefallet, kjent for sumobrytekampen mot Moss FKs supersupporter Hjælmen på Melløs i fjor høst.

«Akkurat det her kom jo ikke som noen bombe, ikke etter det kvalmende leserinnlegget Kai-Robert hadde i SA for en tid tilbake.. Og ja, han er en voksen mann med rett til sine egne meninger, men kom ikke her og påstå at han da er fullblods Særping. Pokker ikke mer enn noen få år siden han sto i den blå dressen sin på stadion og lata som han var sarpepatriot!!» -Styremedlem Linn Belsby i Fossefallet

«Dette skuffer Kai Robert! Dette kunne du i det minste holdt for det selv. Lag Røde Bobler og hold med Stjeren også.JUDAS!!» -Joakim J.

«Buuuu! Han kunne spart seg med og gå til avisa med den der syns jeg… Burde han holdt som sin egen mørke lille hemmelighet…» -Signaturen «Læffi S.»

Det som virker sannsynlig, er at Blå Bobler er spilt for siste gang på Sarpsborg Stadion!

Går folk for langt i sin misnøye med mannen som står bak tidenes mestselgende norske supporterhit, eller er kritikken høyst berettiget?

Reklame

Når det er flaut å like fotball

364 tilskuere så Sarpsborg Spartas slakt av Tippeligalaget Odd Grenland med 5-1 i siste serierunde i Adeccoligaen. 364 tilskuere!! Og da var sikkert hundre fra Skien. Samme helg spiller FFK en like betydningsløs kamp mot Lyn. Det kommer 12.350. Fullt hus. Da kan det være greit å huske at verden ikke alltid har vært slik.

Rart dette med hvor utrolig mange tusen mennesker som bare følger «saueflokken». Her er noen utdrag fra den svært festlige boka «Ti år i ørkenen» som omhandler alle de miserable episodene i FFKs tiår i 2. divisjon:

I de ti årene var den stoltheten som vi nå tar for gitt når vi snakker om FFK ikke tilstedeværende i samme grad. Man ble sett på som smårar hvis man brukte en varm sommersøndag på Stadion fremfor å dra på badetur. Man ble sett på som helrar hvis man fortalte noen at FFK var favorittlaget, og man ble nærmest lagt inn på Veum om man våget å bruke FFK-effekter i all offentlighet.

Det er ikke mange årene siden man ikke kunne få solgt en caps med FFK-logo om det så stod om livet. Folk flest ville ikke ha noen forbindelser til den gamle storheten og de ville i hvert fall ikke bruke såkalte supportereffekter i all offentlighet. Etter opprykket ser vi at det å følge FFK har blitt in igjen, og takk og pris for det. Det hadde blitt stusselig med Tippeligaspill og 800 mennesker på stadion. Nå er det helt vanlig med bursdagannonser der «Vidar fyller 34 år, og hele familien gratulerer FFK-patrioten.» Hadde noe sånt stått på trykk i 1995 ville folk kløpet seg i armen.

Det var jo ikke meningen at folk skulle følge et lag i 2. divisjon, og jo lenger ned FFK falt jo flere var det som godtet seg. Det var vanskelig å være supporter, og alle som ikke hadde et lidenskapelig forhold til laget visste å gni inn det faktum at laget nå slet voldsomt: «Jasså du ska stadion i da åsså. Blodpris der nere jo. Døm tapte jo for Nybærsunn sist jo. Hvem ære døm har? Strømmen? Nei, det gidder jei ente.»

For øvrig drar boka fram en del festlige episoder i lyset:
– Da Henning Forsberg spradet rundt med sigar og verdens bredeste glis på Gjøvik da FFK ledet 2-0 i siste serierunde. Det endte 2-3 og opprykket glapp.
– Da svensken Tärnström forlot FFK etter å ha uttalt at han ofte gråt seg i søvn om kvelden. Svensken var lovet jobb og bolig. Han ble plassert i en uisolert campinghytte på Øyenkilen og satt til å «jobbe i oppvasken» på Hankø Fjordhotell på høytidsdager.
– Da Bjarne Rønning (treneren som frøs ut Per M. Kristiansen som 3. keeper) etter en svak kamp fikk spørsmål om stallen var for tynn og svarte kort til et undrende pressekorps før han gikk i garderoben: «Du vet man hugger ikke skog foruten trær».
– Da FFK la på billettprisen midt i sesongen for å finansiere innkjøpet av Kenneth Ringsrød fra SFK. Keeperen ble utstyrt med klippekort og avgjorde senere opprykksstriden til SFKs fordel med megatabber i flere kamper, og SFK rykket opp.

Det er greit å huske på at FFK også var «ut» en gang i tida. En vakker dag vil sarpingene tørke av seg det flåsete gliset de setter opp når man forteller at man har vært på Stadion på kamp. Fram til da må de trofaste av oss bare leve med at vi blir latterliggjort, blant annet for de evige påstandene om at Sarpsborg Sparta fortjente å vinne selv om det ble tap (en gjenganger). Det er ut å heie på Sarpsborg Sparta.

Hva kan klubben gjøre for å gjøre det «kult» å gå på kamp? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.