Sarpsborgs historie

Bronsealder og vikingtid
Sarpsborg var blant de første bosetningene i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene.  Disse er jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen. I følge det norrøne diktet Grimnismål var det gudeboliger på Alvim, Valaskjold og Yven, som i dag er bydeler i Sarpsborg. Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Distriktene øst for Oslofjorden ble styrt herfra, og kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Sarpsborg ble Norges første hovedstad i 1016, fram til Trondheim overtok i 1030. Deretter ble Bergen hovedstad i 1217, Oslo i 1314, København i 1536 og så Oslo igjen fra 1814. Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern.

Under dansk og svensk styre
Sarpsborg ble ødelagt av bybrann i 1567, under den nordiske sjuårskrig. Kong Fredrik II av Danmark-Norge besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt, under navnet Fredrikstad fra 1569. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum. Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter Maria-kirken og deler av vollen rundt byen. I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus, med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sannesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og ga grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Hovedårsaken til den fornyede bystatusen var sagbruksdriften, og at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sannesund, noe som gjorde at havnen i Fredrikstad ikke lenger var nødvendig for borgerne ved Sarpsfossen. I 1845 var Sarpsborg landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.

Industriens hundreår
Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7.000 i 1890 til 18.000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2.000 ansatte. Sarpsborg hadde flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

Storkommune og lys framtid
I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10.000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 1999, ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei i 2008, den vedtatte flyttingen av Østfolds sentralsykehus fra Fredrikstad til Sarpsborg i 2012 og tusenårsjubileet i 2016. Storkommunen vil ventelig vare fram til ringen sluttes med en ny historisk epoke hvor Sarpsborg og Fredrikstad på et eller annet tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100.000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo.

Mer om Sarpsborg: Byen vår | Kjappe byfakta | Næringsliv | Idrettsbyen | Kjente sarpinger | Medaljens bakside

3 tanker om “Sarpsborgs historie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s