Kategoriarkiv: Ishockey

Glen Wesley

Dette innlegget er en hyllest til en av tidenes mest undervurderte ishockeyspillere. Den hardtarbeidende og ultradefensive NHL-stjernen Glen Wesley.

Hvem er Glen Wesley?
Glen Wesley er min desiderte favorittspiller i verdens beste ishockeyliga, National Hockey League (NHL). Mang en gang har jeg gitt Wesley det velfortjente tilnavnet «best defensive defender in league».

Glen Wesley startet karrieren i Boston Bruins, og dundret rett inn på All Star Rookie Team i sin første NHL-sesong. Senere fulgte flere gode sesonger, men tiden var kommet for at Boston trengte friskt blod. Derfor ble Glen tradet til Hartford Whalers i Connecticut mot tre førstevalg i draften. Etter overgangen uttalte Jim Rutherford, Hartfords General Manager, «Glen is one of the 10 best defenders in NHL». I Hartford fikk Glen lederrollen i forsvaret som han ikke hadde i Boston. Glen var fast inventar i førsterekka i årevis, helt til østkystklubbens gale eiere bestemte seg for å flytte klubben til varmere strøk. Mange spillere ble vraket når et nytt storlag skulle bygges opp, men Wesley kom gjennom nåløyet, og ble med på flyttelasset til Greensboro, Carolina. I den nye staten har Glen blitt mer verdsatt enn noe sted, og år etter år er den trofaste backen en klippe i forsvaret.

Spilleranalyse
Glen Wesley har typisk vært en av toppscorerne blant backene i sine klubber. Dette skyldes ren skjær kvalitet, for av spillertype er ikke Glen Wesley den backen som stormer fram. Han har typisk blitt plassert i rekke med ultraoffensive backer som Sandis Ozolinch for å være en defensiv motpol. Glen Wesley har alltid fått mye tillit i undertall og overtall, og nesten alltid dominert statistikken for +/- i klubbene sine. I tillegg har Wesley vært pålitelig i form av lite skader og sykdomsfravær. Tillit og soliditet er to adjektiver som er naturlig å nevne når Glen Wesley skal beskrives.

Glen Wesley er rett og slett ikke noen offensiv styrke, selv om han stadig vekk blir plassert i den rollen. Han er som best en andreback, selv han ideelt bør være en tredje- eller fjerdeback i et topplag. Wesley er solid, og veldig god med pucken. Han er perfekt for powerplay-spill, fordi han vet akkurat når man bør gå i hullene som oppstår da. Han har gode, men dog ikke fantastiske offensive egenskaper. Aner når det skal tackles, rushes, passes og rygges. Han er god på skøytene, og ikke redd for å gå hardt inn i spillet.

Han har et godt skudd, spesielt på langdistanse. Du kan telle på to hender de gangene Wesley har blitt slått one-on-one i karrieren, og det er uhyre få backer du kan si det om. Han spiller med selvtillit i det defensive spillet, og holder hodet kaldt også når motstanderen kontrer. Han må rett og slett bare gå og gå.

Glen Wesley er ikke noen benknuser-back, men det var ikke Jacques Laperriere heller, og han er i Hall of Fame. Wesley er muligens ikke i den klassen, men poenget er at du må ikke knuse plexiglasset for å være en solid checker, noe Wesley er. Han er ikke noen slåsskjempe, men han greier fint å ta vekk en spiller fra spillet, og ikke la han komme inn i spillet igjen. Han liker å gi backpartneren tid til å gå med pucken, og gi han følelsen av at han kan gå uten å bli most av en forechecker.

Wesley vil alltid slite med et stempel som en dyr spiller. Da han ble tradet fra Boston til Hartford fikk nemlig Boston hele tre førsterundevalg i draften i bytte, hvorav en skulle vise seg å bli Kyle McLaren. I tillegg har Wesley som mange andre spillere kommet godt ut av lønnsforhandlingene. I en årrekke hadde Wesley en årslønn på over 15 millioner kroner, og selv i NHL må det sies å være mye for en defensiv back.

Etter hvert kom Glen Wesley høyt på listen over de spillere med flest kamper i NHL uten å kunne tre Stanley Cup-ringen på fingeren. Hele tre ganger spilte Wesley Stanley Cup-finale uten å gå seirende ut av kampene. Glen Wesley utmerker seg ved å vise en utrolig utholdenhet og seighet. I nesten to tiår har han nå vært coachens favorittspiller, og fansen elsker han også for hans oppofrende spillestil og trofaste væremåte.

Viktige øyeblikk i karrieren
1987: Boston Bruins valgte Glen Wesley i NHL Entry Draft. Wesley ble valgt i første runde, som Bostons førstevalg, og tredjevalg totalt.
1994: 25. august blir Glen Wesley tradet til Hartford Whalers, mot førsterunde-valg i draften for 1995, 1996 og 1997.
1997: Glen Wesley får prøve seg for sin tredje klubb, Carolina Hurricanes, når Hartford Whalers flytter hele organisasjonen til North Carolina. I samme periode blir Wesley selv amerikansk statsborger.
2003: 8. mars sendes Glen Wesley til Canada for en gjestevisitt i Toronto Maple Leafs, i bytte mot et andrerundevalg.
2005: Etter et års spillestopp i NHL gjør ligaen comeback. Det gjør også Glen Wesley, 37 år gammel. Han gjør sin poengmessig beste sesong på fire år.
2006: Endelig vant Wesley Stanley Cup, etter å ha slått Edmonton Oilers som var Wesleys favorittklubb i barndommen.
2008: Nær 40 år gammel legger omsider Wesley opp.
2009: Carolina går til det høyst uvanlige steg å frede Wesleys draktnummer 2. Wesley er nå sjef for backutvikling i Carolina Hurricanes.

Personlige fakta
• Høyde: 181 cm
• Vekt: 90 kg
• Født: 2.oktober 1968 i Red Deer, Alberta
• Glen Wesley er den yngste av tre brødre
• Storebroren Blake Wesley spilte for Hartford Whalers tidlig på 1980-tallet
• Glens favoritthobbyer er tennis, racquetball og golf.

Statistikk
Sesong Klubb Kamper Mål/Ass/Poeng Utvisninger +/-
1987/1988 Boston 102 13 + 38 = 51 91 min +26
1988/1989 Boston 87 19 + 37 = 56 65 min +23
1989/1990 Boston 99 11 + 33 = 44 84 min +12
1990/1991 Boston 99 13 + 41 = 54 97 min –8
1991/1992 Boston 93 11 + 41 = 52 70 min –6
1992/1993 Boston 68 8 + 25 = 33 47 min –4
1993/1994 Boston 94 17 + 47 = 64 76 min +1
1994/1995 Hartford 48 2 + 14 = 16 50 min –6
1995/1996 Hartford 68 8 + 16 = 24 88 min –9
1996/1997 Hartford 68 6 + 26 = 32 40 min 0
1997/1998 Carolina 82 6 + 19 = 25 36 min +7
1998/1999 Carolina 80 7 + 17 = 24 46 min +14
1999/2000 Carolina 78 7 + 15 = 22 38 min –4
2000/2001 Carolina 77 5 + 16 = 21 42 min –8
2001/2002 Carolina 99 5 + 15 = 20 68 min –8
2002/2003 Carolina 63 1 + 7 = 8 40 min –5
2002/2003 Toronto 12 0 + 4 = 4 6 min +3
2003/2004 Carolina 74 0 + 6 = 6 32 min +18
2005/2006 Carolina 89 2 + 10 = 12 62 min +10
2006/2007 Carolina 68 1 + 12 = 13 56 min +11
2007/2008 Carolina 78 1 + 7 = 8 52 min -3
Totalt 3 klubber 1626 143 + 446 = 589 1184 min +64

Slik ender bunnen av eliteserien

Sarpefans.no tipper Eliteserien i ishockey 2009/2010. I bunnstriden finner vi lag med svak økonomi og lite interesse. Se vårt tips for de fem nederste plassene her!

10. plass: Manglerud/Star
Talentfabrikken på østkanten vil spille kval til våren. Dette laget vil ikke ta mange poeng. De kommer nok til å slå VIF en gang, mest trolig på Jordal, for at VIF skal få inn noen kroner… At klubben som har produsert såpass mange elitserespillere har 8 utlendinger i stallen er merkverdig. Regner med at klubben ikke har satset over evne med denne lagoppstillingen, fordi det kommer neppe over 300 hjemmetilskuere på kampene. Martin Hansen som den mest rutinerte, vil få en tøff sesong med dette unge laget. De vil få 15-20 poeng i årets serie. Spiller å se opp for: Dennis Ors.

9. plass: Comet
Comet fikk lisensen i langt inne i sudden death, og må i år vise at de klarer å drive et idrettslag. Hvis det viser seg utover høsten at de ikke klarer å håndtere gjeld og løpende utgifter er farsen komplett. Jeg håper og tror at de har lært. Troppen til Comet er tynn og svak med innslag av spillere som kan overraske. Det skal bli spennende å se hvordan Gundersen fungerer nå som han endelig er et klart førstevalg mellom stengene. Pr nå er han den eneste, men det ryktes om at tidligere Storhamar-reserve Østberg er på vei inn. Andreas Frisk er en meget bra back som må regne med istid opp mot 30 min i mange kamper. Ellers er det tynt på backene. Synes Ola Johannessen har vært på retur i to sesonger nå, så for at haldenserne skal hå håp om sluttspill må blant annet Ola heve seg mye.

På forwardssiden skal det bli spennende å følge de svenske ungutta Guter og Erkgards. Utenom disse svenskene er det lite kvalitet. Holm, Bjønnes og Saxrud kan bulke på, men nå er det disse gutta som må være toneangivende, noe jeg ikke tror de mestrer. Broder Rahm og hans lag kan ta poeng fra alle lag, men jeg tror ikke de gjør det. Comet ender på mellom 20-25 poeng. Et kvalspill vil de klare greit, så de vil være å finne i toppdivisjonen også neste sesong. Fokuset til Comet MÅ i år være den økonomiske situasjonen. De må bygge opp tilliten i Halden, og også i resten av hockeynorge.

8. plass: Stjernen
I mål har Stjernen fortsatt Grotnes. Blant keeperne vil jeg rangere han etter DersRochers, Osaer, Smith, Annti Ore, og Ruben Smith. Altså; Grotnes blir ingen keeper som «vinner 10-15 poeng ekstra» for Stjernen. Backrekka er tynn og urutinert. Det er merkverdig at Stjernen har to spillere på prøve som er forwards. Berggren må sees som første back og må regne med istid opp mot 30 min i mange kamper. Dette tror jeg vil gå utover kvaliteten, spesielt på slutten av jevne kamper. Juntti er Stjernens mest rutinerte back men har tempoproblemer. Noe som sikkert skyldes ryggplagene han har slitt med, og som antageligvis også vil komme tilbake i år. Tøff belastning må også Juntti regne med, i tillegg tror jeg han må stå over enkeltkamper på grunn av ryggplager. Resten av backene er unge og urutinerte som vil slite mot de beste lagene. Vestereng og Qvistgaard er Stjernens svakeste legg. Savnet av Rahm og Kjell vil merkes. Hvem skal være den spillende backen som produserer?

På forwardssiden er Micke Mattsson ikke med på teamroosteren, men er med. Det kan se ut som Morgan velger å sette opp en toppline med Wessner, Olsson og nevnte Mattsson. Tror ikke Micke vil prestere bra over en hel sesong. Det er lenge siden han har spilt en hel sesong, og da var han skadeplaget. «Overskuddsproduksjonen» man så i Sparta for to år siden er noe Fredrikstad-folket kan drømme om, men neppe vil oppleve. Synes det er merkelig at Wessner er satt opp som forward og ikke center. I mine øyne topp 5 på centerplassen, men som forward mener jeg at han ikke får utnyttet sin kvaliteter godt nok. Klarer han å holde seg rolig i år? Køllekasting, slag mot publikum samt «dumme» utvisninger, har gjort Wessner til hatobjekt blant alle, unntatt sine egne. Hvis Morgan kjører nevnte trio sammen er jeg spent på hvordan han kombinerer resten av løperne. Det er klart at spillere som C. Paulsen og Sommerseth må utvikle seg mye hvis Stjernen skal ha mer enn en produserende rekke. David Hnat var en av skuffelsene på fjorårets Stjernenlag. Klarer han å heve seg igjen? Tror neppe Morgan setter opp Hnat, Selvaag og A. Paulsen i rekke nummer to, fordi han da står igjen med kun urutinerte unggutter.

Morgan som trener er et sjansespill. Han hadde vært borte fra hockeyen i mange år før han i fjor høst kom inn som hjelpetrener. Han har ikke vært på dette nivået før og er inne i en læreperiode. Vi vet at sponorarbeidet til Løvdal har gått tregt. Hvor mange sesonkort er solgt? Kommer publikum til Stjernehallen? Har virkelig Stjernen kontroll, og vil styret klare å si nei hvis Morgan krever forsterkninger? Dette er viktige sprøsmål som kan være avgjørende for om Stjernen igjen skal bli troverdige i lokalsamfunnet. Å sutre over lite publikum og at sponsorer ikke vil være med er, i mine øyne, feil. Så får vi se om vi vil oppleve dette også denne sesongen. Stjernen kommer til å få mellom 25 og 35 poeng og kommer til å knive med to andre lag, men havner til slutt på en 8. plass. De tar poeng fra alle lag, men vil også avgi poeng til alle lag!

7. plass: Frisk
Lagets spillerstall per midten av august tilsier ikke 7. plass. Vi vet at spillere er på prøvespill, og stallen blir forsterket med minimum to spillere. Det er på backsiden det knytter seg størst interesse, fordi det unge Askerlaget er avhengig av å få inn rutine. Ødegaard, Bovim og Follestad er gode norske backer, men de trenger hvertfall en stor sterk back i tillegg.
På forwardssiden har Frisk mange gode norske spillere. Faktisk flest i hele ligaen. Olimb, Dahlstrøm mfl ventes å ta nye steg. Men kan ikke forvente seg noen utenlandske toppspillere fordi pengesekken er tom. Så at det skal komme krutt er noe som virker usannsynlig. «Gulloddet» med Abotts skjer ikke igjen. Frisk er svekket på keeperplassen fra i fjor selv om Danielsson var ujevn. Haarstad Evjen vurderes blant den dårligste trioen i ligaen (Gundersen og Fernstrøm er de andre).

Frisk var meget uheldig med skader i fjor. Alle lag hadde nøkkelspillere ute med skader i fjor, men Frsik ble hardest rammet. Tror nok Frisk ville tatt flere poeng i fjor med mer «normal» skadesituasjon. Frisk ble først vurdert bak Stjernen, men kapasiteten til Sune kontra Morgan ble utslagsgivende. Frisk har den beste treneren i Norge. Frisk kommer til å ta mellom 30-35 poeng, og vil kjempe hardt med Stjernen for å unngå 8. plassen.

6. plass: Lillehammer
Lillehammer får en liten nedtur i år etter flere år med framgang. De fikk i fjor 86 poeng, men røk ut i kvarten mot Stjernen. Tor Nilsen ble kåret til årets trener i fjor, velfortjent, men vil problemer med å følge opp suksessen. Laget er ikke særlig svekket fra i fjor, men noen av konkurrentene er styrket. Lillehammer er svekket på keeperplassen. Rautio hadde 92,5 i SV%, og 2.3 i GAA. Årets keeperduo vil ikke være i nærheten. Bergh er førstekeeper, men Tommy kommer sikkert til å stå enkelte kamper, kanskje ca like mange som Kucirek sto i fjor? Hay skal erstatte Strandberg, som var lillehammers beste back i fjor? Det blir spennende å se nivaet på Hay, men han er sikkert en spiller som sammen med Baarnhielm vil få mest spilletid av backene. Bakken og Rindal må også prestere, for Odne og Hammerseng er Lillehammers svake ledd. Ser ikke bort fra at Ullseth plasserer en av de nevnte på benken.

På forwardssiden har Lillehammer en trio som ville hevet alle getligalagene, Pöllänen, Konsorada og Abrahamsson. Eidsæther hadde en flott sesong i fjor. Tapet av Martinsen er ikke erstattet, så jeg mener at Lillehammer er noe svekket når det gjelder kvalitet framover, selv om bredden er bra med Saxrud og Olsen jr blant annet inn. Lillehammer som klubb har jobbet bra de siste årene. Bra at de lot Tor Nilsen fortsette sitt lagbygge, selv om det gikk trått i begynnelsen. Spørsmålet er nå om de fortsatt har tålmodighet når det blir en liten tilbakegang tabellmessig? Lillehammer kommer til å få mellom 50 og 60 poeng, og vi ser at det blir et skille til lag nummer 7 på tabellen. det er ikke mye som skiller opp til
nummer 5.

Sarpefans.no kommer tilbake med tipset for toppstriden senere i august! Følg med!
Hva synes du om tipset for bunnstriden? Legg inn dine kommentarer under her!

Dag Morten Wehn: – Stjernen var sistevalget

Dag Morten Wehn er selve symbolet på Spartas styrke. Et bevis på at vi er gullfavoritt. Møt nykommeren fra Trøndelag her!

Dag Morten Wehn er ikke årets snakkisforsterkning – den alle snakker om.
Den prisen går nok til fjorårets Frisk-toppscorer Alexander Larsson.

Wehn er heller ikke stortalentet alle er spente på.
Det må vel være Jonas Djupvik Løvlie.

Og Wehn er ikke i nøkkelrekka alle har størst forventninger til.
Wehn splitter neppe superduoen Malmström/Andersen.

Nettopp derfor er han symbolet på Spartas styrke. For Dag Morten Wehn er en meget god hockeyspiller og forsterkning. Bare tre norske spillere scora mer enn Wehn i serien i fjor – Joakim Jensen, Knut H. Spets og Steffen Thoresen. Wehn scora like mye som Jonas Andersen uten å spille i rekke med Henrik Höglund!

Når Wehn ikke er den første folk tenker på sier det alt om den glimrende bredden både i Spartas stall og årets forsterkninger.

– Dette er et hakk opp i forhold til Stjernen. Jeg håpet at klubber skulle ta kontakt grunnet Stjernens økonomi. Jeg hadde forskjellige tilbud, som å¨bli i Stjernen, gå til Lillehammer, eller bli med Ulf Weinstock videre til en ny klubb. Men når Tore Jobs kom på banen var det ikke noen tvil. Her ser jeg en stor sjanse til å vinne noe. Økonomi var ikke avgjørende, jeg tror nok jeg kunne presset Stjernen lenger på lønn. Jeg var også nærmere å velge Lillehammer enn Stjernen, fastslår Wehn og gnir salt i råtne planker.

Du har vært i en del klubber med pengetrøbbel? Hvordan har det preget karrieren din?
– I Lillehammer fikk vi i hvert fall lønna. Det er ikke kult å ikke få lønn, men det er enda verre når det mangler køller og andre ting. Vi blir uansett påvirka, og tapte vel 4-5 kamper like etter at pengetrøbbelet kom i Stjernen. Sånt er litt av grunnen til at jeg valgte Sparta. Jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe tull her. Men er aldri sikker, de sa i Stjernen at de alltid hadde utbetalt lønn der også, forklarer Wehn.

Ikke noe stress, Wehn. Vi har alle blitt lurt på 1. april. Men i noen byer varer 1. april lenger enn andre byer, og ved elveutløpet ligger en av dem.

Hvilken rolle skal du ha i Sparta?
– Jeg er bedre offensivt enn defensivt, og regner med det er offensivt jeg skal bidra. Samtidig fungerer Malmström og Andersen så bra sammen at jeg ikke kan tenke meg at jeg får spille med noen av dem, selv om det hadde vært gøy. Å spille med Larsson hadde også vært gøy. Bakover på banen vil jeg gjerne spille med Elofsson, men det vil nok samtlige av gutta. Men stallen er full av bra spillere, så uansett rekke blir dette bra. Jeg håper bare jeg blir plassert i en spillende rekke.

Hvordan har starten vært og hva tror du om sesongen?
– Her er det harde istreninger. Det er høyere tempo enn før, dette har jeg bare opplevd på landslaget. Det er veldig bra. Vi blir ikke dårlig trent av å være her i Sparta. Vi har et bra nok lag til å vinne serien, og kan vel hente forsterkninger hvis det trengs. Det er en ledig plass på utlendingskvota i hvert fall, påpeker trønderen.

– For NM-gull avgjør skader mer, men med bred stall og hjemmefordelen skal vi ha muligheter og der.

Kremt, kremt. Vi rota oss bort åtte ganger i Amfi’en i fjor. Vi tapte to ganger for VIF og Lørenskog, 1 gang mot Stjernen, mens Frisk, Furuset og Storhamar også fikk med seg poeng.

– Vi skal vel egentlig ikke tape her i Amfien. Da Stjernen vant her skyldtes det backfeil på Sparta. Lørenskog har en veldig gjennomført spillestil.

Wehn gikk hockeygymnas på Lillehammer og var ingen barnestjerne. De sesongene han fylte 20 og 21 ble det totalt fattige 4 poeng på totalt 39 eliteseriekamper. Men i TIKs horrible avskjedssesong klinte han til med 35 poeng, og i Stjernen høynet han til bunnsolide 42 poeng på 45 kamper.

– Jeg har lyst til å prøve å spille i utlandet, men Sparta er en klubb hvor det kan åpne seg, selv om jeg kanskje skulle vært 21 og ikke 24. Jeg drar ikke til utlandet for å dra, så det må være en toppliga hvis det skal være aktuelt.

Ny TV-avtale? – Det blir et løft. Jeg håper på mer hockey også på vanlig TV2 når de uansett skal produsere bilder.
Beste supportere? – Det er bra trøkk her. Stavanger er nærmest. Lillehammer kommer seg, men mangler kanskje litt på syngende supportere.
Beste hall?– Den beste hallen er OL-Amfien, der er alt profesjonelt.
Sivilstatus og hobbyer?– Samboer og skole. Er ganske altetende på TV og sport. Ellers blir det en lunsj på Pizzanini med gutta på laget, og privat har jeg vært mest sammen med Larsson til nå.
Årets ferie?– I ferien var jeg hjemme i Trondheim og i Bulgaria med dama.

# 17 Dag Morten Wehn
24-årig forward fra Trondheim
Økonomistudent i Halden
183 cm og 96 kg
104 poeng på 203 eliteseriekamper
175 utvisningsminutter

Niklas Roest: ­­– Sjur er tøffere med oss

Niklas_RoestTøffingen Niklas Roest (22) er kåret til Årets Sluttspillkonge av Spartas supportere! Nå skamroser han Spartas nye trener, og sender et spark i retning Stjernen.

– Å bli Årets sluttspillkonge står veldig høyt, for det er kåret av folk som ser hver match. Veldig postitivt at de som heier synes du har gjort en bra jobb, sier Niklas Roest, som har vokst for hvert år i Sparta-drakta.

Årets sesong
– Kan ikke være skuffa med sesongen når vi vinner noe som byen ikke har gjort på 20 år. Før jeg kom var det mye 5. plasser. Også kvartfinalene og semifinalene i sluttspillet må vi være fornøyd med, men så låste vi oss i 2-3 finaler, og det ødela alt, konkluderer Roest.

Roest har ingen tro på teorien om at feilen var at det ble for lenge mellom semifinalene og finalene.
– Tror ikke vi skulle hatt en treningskamp før finalene, men vi burde trent hardere. Vi ville nok vært redde for å risikere skader i en treningskamp. Med Sjur Robert vet jeg at vi får hard trening! Det er ganske stor forskjell på Sjur og Roffe. Sjur er mer intensiv. Det er ikke det at han krever mer enn Roffe, men det er mer trøkk på treningene. Han er også positiv for de yngre spillerne. Sjur er typen som gir konstruktive tilbakemeldinger selv om du bare har hatt tre bytt i en match. I debutsesongen tok Sjur mot meg veldig bra. Det er også taktiske forskjeller på trenerne, men det blir litt for omfattende å gå inn på.

Sommertreningen
Manglerud-gutten Roest har gjort sarping av seg og er meget positiv til Spartas måte å drive sommertrening og lagbygging på.
– Laget er satt. Sparta skal være stolte av at Oslo-spillere vil hit i stedet for til VIF. Sparta signerer spillere tidlig og får de nysignerte spillerne fra Oslo ned hit flere ganger i uka allerede nå på våren. En del er i utlandet nå, men en kjerne er her og trener, deriblant Elofsson, Tengvert, Hermansson og Wehn. I andre klubber møter man en helt ny gjeng med spillere for første gang 1. august.

Når det kommer til trening er årets ferie definitivt over for hockeygutta.
– Vi har tre uker fra hverandre tidlig i juni, og jeg skal til Kroatia med dama og familien hennes. Jeg har allerede sjekket om det er vekter der nede, for det blir tester når vi kommer tilbake fra ferien.

Etter årets sesong måtte Roest ta farvel med to av sine beste venner i Sparta – reservekeeper Lars Haugen og Sverige-proff Martin Røymark.
– Sportslig forstår jeg at de drar. Man må jo takke ja til en av Europas beste klubber. Og Haugen fikk ikke tillit, men er visst lovet å bli førstekeeper i Lørenskog, og da må også han dra. Det er også et sportslig tap for Sparta, et av de største talentene og beste norske keeperne. Det er også tungt utenomsportslig at de drar. Vi satt alltid sammen i garderoben. Har kjent Haugen siden 14-årsalderen og Røymark siden jeg lærte å stå på skøyter. Men, vi holder kontakten! Samtidig kommer det nye spillere inn som jeg kjenner fra før – Glenn Jensen og Christopher Henriksen, sier Roest.

Framtida i Sparta
Selv om Roest har blitt seriemester og sluttspillkonge er han fortsatt sulten på hockeybanen!
– Målet mitt er å prøve å bli bedre. Jeg vet at jeg ikke er det største talentet som har satt sine bein på en hockeybane, men når jeg begynte i 4. rekka og har endt i 1. rekka må jeg vel ha gjort noe riktig. Jeg er en rollespiller. Samtidig ønsker jeg jo å bidra og spille offensivt. I M/S spilte jeg mye powerplay og var vel blant de tre beste poengplukkerne i klubben. Det er ikke vanskelig å produsere i den rollen, men når jobben er å unngå baklengs begrenser det seg. Heldigvis blir det mer tid til å knuffe da, sier Roest med et smil.

Her gir Niklas noen kommentarer om et par nykommere han kjenner fra før:
Christopher Henriksen: – Veldig offensiv og sterk back som trenger tillit i PowerPlay. Blitt bedre defensivt og har bra høyde, men bør legge på seg for å bli landslagsback. Kan minne litt om Jonas Elofsson.
Jonas Djupvik Løvlie: – Fire år yngre enn meg. Minner om Frøshaug. Stor, med en rolig spillestil, bra teknisk og smart spiller som kan bli vår neste eksport. Men det blir debutåret hans i eliteserien, så vi må gi han tid. Bra av Sparta å signere han.

Juniorhockey er noe Niklas Roest er veldig engasjert i. Som gammel Wang-elev er han vel kvalifisert for å mene noe om debatten St. Olav versus Wang/Stjernen.
– Wang Oslo var veldig bra, for der plukket vi de beste fra en rekke forskjellige klubber i Oslo. Her nede mener jeg bestemt at St. Olav har det beste tilbudet, sammenliknet med å begynne på måtte begynne på Stjernen for å få lov til å gå på Wang i Moss. Da er det faktisk bedre å begynne på Wang i Oslo! Det fine med Wang Oslo er at de utvikler spillere, og vektlegger ikke det å bygge et lag slik som NTG gjør, og som det virker at Stjernen/Wang forsøker å kopiere nå.

– Jeg håper et par nye juniorer spiller seg inn på laget i år. Alle på andrelaget har muligheten, men det er et vanskelig nåløye når Sparta er et topplag. Det står på juniorenes hoder også. De må takle overgangen fra poengproduksjon i juniorhockeyen til fjerderekkespill på A-laget. Det er mange eksempler på at det langt fra er den beste junioren som lykkes på A-laget.

22-åringen Niklas Roest fra Oslo er 175 cm og 80 kg, og har 177 kamper, 55 poeng og 342 utvisningsminutter i eliteserie og NM-sluttspill.